Utholdenhet og kondisjon

helsenorge.no kan du lese om de nasjonale retningslinjene for fysisk aktivitet. Denne siden var sist oppdatert i 2015 og beskriver:

  • Hvordan komme i gang
  • Eksempler på variert kondisjonstrening
  • Øk belastning etter hvert

I tillegg til at de linker til de overfor nevnte nasjonale retningslinjene, har de flere relaterte eksterne linker. Blant annet henviser de til en side som hjelper deg å finne turstier, og nevner de såkalte frisklivssentralene som finnes i mange kommuner.

Det som er viktig med kondisjonstrening er at både sirkulasjonssystemet og ventilasjonssystemet utvikles. Alle kroppens systemer er avhengig av belastning for å bli bedre. Det er nødt til å være passelig belastning, ellers svekkes systemet. Ved overbelastning er heller ikke uvanlig at andre systemer svekkes. Kanskje blir kondisen bedre, men magen får mye pes. Den kan få ubalanse på mange ulike måter, og er, som alle deler av kroppen, avhengig av nok hvile for å fungere godt. Kanskje tenker du at du får prøve seg fram. Det er i utgangspunktet en god idé, bare husk på at kroppen har sin egen rytme, og visse ting kan ikke pusjes. Det kan også ta lengre tid enn du tror å merke forskjell på ulike måter å trene og hvile på.

Det finnes mange teorier om hva som er mest effektiv kondisjons- og utholdenhetstrening. Noen mener at utholdende styrke ikke er et meningsfullt begrep. Ved styrketrening utvikles blodårene, og sånn sett kan man oppleve bedret kondisjon etter en periode med styrketrening. En gjeng i Trondheim lanserte 4×4-metoden,en type intervallvis trening som de forsket seg fram til. Det kan selvfølgelig diskuteres hvem denne treningsformen passer for, men det går jo an å prøve. Det viktigste er at man finner måter å bevege seg på som man liker. Bevegelsesgleden har mye å si for resultatet av treningen.

Det kan hende at du får nok fysisk aktivitet gjennom ditt daglige liv, men det er de færreste som klarer å få inn nok aktivitet i den daglige rytmen. Vi har effektivisert samfunnet og produksjonen så grundig at vi går glipp av noe vi egentlig er skapt til, nemlig fysisk krevende arbeid. Med mindre naturlig fysisk aktivitet, er vi nødt til å planlegge for å få det vi trenger. For noen skal det derimot ikke så mye til for å få nok aktivitet.

De som kan gå eller sykle til jobb og skole får mye gratis, så og si. Andre eksempler på dagligdagse bevegelser er å leke med barn, hente ved i skogen, arbeide i hagen og måke snø. Det å ta trappa i stedet for heisen er omtrent blitt til en klisjé, og det er viktig at man ikke blir fanatisk når det gjelder å finne måter å være fysisk aktive på. Vi skal huske på at den gode hvilen er like viktig.